De som hører på meg, hør:
Tjommien min sier eg var annerledes før
Men han vet ingenting før han føler som eg gjør
Damen min svarer bare med stillhet når eg spør
Så sier hun at eg soner for mye ut Eg synes eg soner for mye inn
Så går vi inn og ut og ut og inn
Av en samtale som fører med seg ingenting
2006, eg kan ikkje skjule at Eg e' utilpass, eg går kjapt en kule varmt
Og her er det en smule kaldt
Mørkt som en gruvesjakt, eg vil bare pule hardt
Og eg kan dette livet utenat
Utenat det endrer seg, føler meg så utelatt
Bli’kkje spilt på radioen, var kanskje den som snuten har
Sjåføren fyllekjører, roper ut «snute-faen»
Eg ruller ruten ned, ruller ned uten en Plan-B planer å overkjøre de planer du har
Western Union sender spenn utenlands
Til fjerne land som du ikke finner uten kart
Virkeligheten er tilbake igjen
Eg ga alt og no har eg bare en plate igjen
Elsket, og no har eg bare hatet igjen
Ta meg på ordet til det ikke er bokstaver igjen
Og rap-Norge irriterer meg
Ignorerer meg når eg presenterer meg
Ingen imponerer meg, mens noen e' sikkert bedre enn meg
Det blir til at de lo av meg, om to år eg har roen der
Kommer til å virke som om det e' to av meg
Som om det e' tre av meg, som om det e' fler' av meg
I mellomtiden så blir notiden så krevende
Eg prøvde bare å gjøre drømmen min mer levende
Eg slipper stilen fri, mann, eg slipper stilen fri
Hvis du tviler, eg bare smiler og gir stilen et liv
Eg ga livet lyd
Ubeskrivelig, nydelig, motbydelig
De som hører på meg, hør:
Tjommien min sier eg var anderledes før
Men han vet ingenting før han føler som eg gjør
Damen min svarer bare med stillhet når eg spør
Så sier hun at eg soner for mye ut Eg synes eg soner for mye inn
Går vi inn og ut og ut og inn
Av en samtale som fører med seg ingenting
Eg skriker høyt fordi eg vil bli hørt
Knuser ruter for' eg vil bli spørt
Om nokke fint som ka som feiler meg
«Ka feiler deg?»